Emneordarkiv: valp

Ny firbent i hus

Dårlig på oppdateringer om dagen kjenner eg. Eller om året. Eller… de siste årene. Får gå for kvalitet i stedenfor kvantitet da.

12. februar tok vi oss en liten omvei på vei hjem fra ferietur og møtehelg på østlandet. Det lønte seg jo veldig, for vi fikk med en liten og meget skjelvende knøttliten valp på den omveien. Skjelvingen var nok mest fordi det var snø og vått ute og helt sikkert endel usikker. Da var det godt å ha klar et fang med en god og myk jakke og et varmt teppe. Bare kjøreturen de to dagene i seg selv var jo en reise. Alt fra å ha hånden på den bittelille kroppen for å gi nærhet til å bare se på hverandre de få minuttene om gangen hun var våken. Til å ta inn på hytte, sove natten i buret sitt og hoppe rundt i sneen dagen etter.

I de snart to ukene vi har hatt henne har alt vært som det skal være. Det har vært rolig og vi har få bli kjent bare oss tre menneskene og Tessa. Folk har kommet innom (tre besøk nå på fire dager) og både vi og hun har fått mye oppmerksomhet. Det har vært opp og ned med både mage og mat, men det stabiliserer seg etterhvert. Etter et par dager fikk jeg startet med klikkeren min igjen (google klikkertrening for de som er mer interessert) og jeg ser et utrolig godt potensiale. Vi må bare finne godbiter som funker og når det passer best for henne å prøve seg.

Hun er en utrolig flink go stødig hund, og ingen reddhare i så måte. Lyder kan i første omgang være skumle, men det tar ikke mange gangene før det er greit. Vi skulle feks. ut en gang da naboen akkurat i det vi kom ut satte i gang sirkelsagen sin. DET var ikke noen stor suksess. Neste gang det skjedde så var det mer nysgjerrighet enn redsel. Men tilbake til klikkeren da. Og for de som jodler i vei om sirkustendenser og mener det her bare er jåleri: ta dere en pause, bolle… something. Både vi og Tessa syns dette er GØY! Ofte jeg ser hun etterspør et klikkerkvarter:) Foreløpig så er vi ganske sikre kontakt (=navnet), sitt, snute på target (stick eller hånd eller hva det nå måtte være), begynt å nærme oss med pote. Vet sånn noenlunde hva ball er og teppet sitt finner hun om det ikke er for langt unna. Blitt så komfortabel med det at det er første gang jeg har funnet henne liggende på et teppe uten å ligge i en hule/et bur:

SAMSUNG CSC

Det her er altså egentlig en burjente. Hun ligger hele natten i buret sitt og søker gjerne buret om dagen også. Nå er det fristedet hennes også da. Og det er ikke sjeldent at vi finner ALLE lekene sammen med henne inne i huret. Kan være vanskelig å finne mellom alle. Vi ser hun har favoritter i både godbiter og leker. Hun ELSKER kosedyr! Favoritten er en liten hund med pip i, ellers så har hun fått arvet en av Oliver og så fikk hun en fra butikken i går. Ja og så klær fra Oliver da. Brukt den ene sokken sm knuteleke. De andre benene jeg kjøpte er liksom ikke så viktige:P Ja, og så ligger det en rosa strikket greie som jeg strikker. Den ser ikke like fin ut lenger men det er helt som det skal være.

Vi var heldig som fant en Vibeke med fantastisk fine hunder og god peiling,  som hadde en tispe til overs. Og så verdens fineste og da. Rart hvor fort det går før disse småttisene betyr ALT for en og hvor godt det kjennes når det er nettopp meg eller en av de andre to gutta hun blir mest glad for å se. Hun skulle aller helst sett at vi var sammen alle sammen innenfor en rekkevidde på et par-tre meter, men har slått seg til ro med at sånn er det.

Vi føler oss heldig og koser oss maks. Sjarmerende liten frøken som fort havner i sentrum om hun er ute blandt andre. Jeg smuglet henne med meg inn på dyrebutikken (som ligger på et kjøpesenter) her om dagen. Kom ut derfra med et par nye småting og en hel overdose kos. Var nesten så vi ikke fikk henne med oss:)

Så jada. Kunne sikkert skrevet i evigheter. Mykeste og fineste og flinkeste etter mye lek sammen med Oliver og nabojente og en tur ut:

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC


Hundelukten er ennå til stede

Jeg var nede i kjelleren og ryddet litt i stad. Det er nesten blitt en «shrine» til Ricki’s minne i det ene hjørnet i boden nå. Mye god lukt som sitter i tingene hennes. Burde vel bli kvitt mesteparten. En god del ting er såpass slitt at det bare er å kaste, om ingen vil ha det. Men så var det det med å kaste eller gi bort lukten hennes, da…

Plastskåler, stålskåler m/ stativ, Retrieverline, Flexiline (sliten), diverse lærbånd, et par refleksseler, flytende dummy, jordskrue (rusten), noe tauverk, pelssaks, børster, kammer, et par klotenger, et utall klikkere, et par flåttfjernere, flere ruller bæsjepose, dekken (trenger reperasjon), to potesokker, Springer /m noe reservedeler, medium størrelse bilbur i stål m/ hel stålbunn og nylonmadrass. Det er sikkert mer jeg har glemt.

Det står og en fôrtønne i plast (tett lokk) som er 2/3 dels full med Eukanuba Senior (7+) maintenance Large breed – Lamb & Rice 15kg der nede. Best før 27. juli 2011.

Gis vel bort til noen som kan ha nytte av det.

Jeg tenker fortsatt på deg, Ricki. Jeg husker deg ennå godt. Heldigvis har jeg mange bilder og filmklipp, av deg og oss sammen, og lukten kan jeg gå ned i kjelleren å finne – enn så lenge. Det er fortsatt rart at du ikke er her når vi for første gang gjør ting uten deg igjen. Tassingen på gulvet har jeg vendt meg til å ikke savne lenger. Ennå er det snutemerker på et par av dørene i leiligheten. Jeg tror ikke vi har hjerte til å vaske de bort riktig ennå.

Det er en enklere hverdag uten deg nå. Ingen anspenthet på tur, undersøkelse av bæsjekonsistens, og stramme liner. Regner det en hel dag kan vi velge å bli innendørs. De aller siste hundehårene er snart forsvunnet inn i støvsugerposen.

Men jeg savner deg, Ricki. Snille, gode, søte, vennlige, lekne, oppmuntrende, glade Ricki! Skulle ønske vi fikk dele flere år med deg,

Første gang jeg traff Ricki, på NM i Goalball på Eidsvoll. Fire måneder gammel var hun da.

En stund etter at vi flyttet sammen i Oslo, Ricki drøye året gammel. Du godtok meg inn i flokken din med en gang.

Siste dagen, Ricki nesten åtte år. Jeg valgte dette bilde ut fra en serie fordi det viser Ricki slik hun var best. Gal etter godbiter, øret slengt bakover og et villt blikk. En herlig hund!