Emneordarkiv: ricki

Hundelukten er ennå til stede

Jeg var nede i kjelleren og ryddet litt i stad. Det er nesten blitt en «shrine» til Ricki’s minne i det ene hjørnet i boden nå. Mye god lukt som sitter i tingene hennes. Burde vel bli kvitt mesteparten. En god del ting er såpass slitt at det bare er å kaste, om ingen vil ha det. Men så var det det med å kaste eller gi bort lukten hennes, da…

Plastskåler, stålskåler m/ stativ, Retrieverline, Flexiline (sliten), diverse lærbånd, et par refleksseler, flytende dummy, jordskrue (rusten), noe tauverk, pelssaks, børster, kammer, et par klotenger, et utall klikkere, et par flåttfjernere, flere ruller bæsjepose, dekken (trenger reperasjon), to potesokker, Springer /m noe reservedeler, medium størrelse bilbur i stål m/ hel stålbunn og nylonmadrass. Det er sikkert mer jeg har glemt.

Det står og en fôrtønne i plast (tett lokk) som er 2/3 dels full med Eukanuba Senior (7+) maintenance Large breed – Lamb & Rice 15kg der nede. Best før 27. juli 2011.

Gis vel bort til noen som kan ha nytte av det.

Jeg tenker fortsatt på deg, Ricki. Jeg husker deg ennå godt. Heldigvis har jeg mange bilder og filmklipp, av deg og oss sammen, og lukten kan jeg gå ned i kjelleren å finne – enn så lenge. Det er fortsatt rart at du ikke er her når vi for første gang gjør ting uten deg igjen. Tassingen på gulvet har jeg vendt meg til å ikke savne lenger. Ennå er det snutemerker på et par av dørene i leiligheten. Jeg tror ikke vi har hjerte til å vaske de bort riktig ennå.

Det er en enklere hverdag uten deg nå. Ingen anspenthet på tur, undersøkelse av bæsjekonsistens, og stramme liner. Regner det en hel dag kan vi velge å bli innendørs. De aller siste hundehårene er snart forsvunnet inn i støvsugerposen.

Men jeg savner deg, Ricki. Snille, gode, søte, vennlige, lekne, oppmuntrende, glade Ricki! Skulle ønske vi fikk dele flere år med deg,

Første gang jeg traff Ricki, på NM i Goalball på Eidsvoll. Fire måneder gammel var hun da.

En stund etter at vi flyttet sammen i Oslo, Ricki drøye året gammel. Du godtok meg inn i flokken din med en gang.

Siste dagen, Ricki nesten åtte år. Jeg valgte dette bilde ut fra en serie fordi det viser Ricki slik hun var best. Gal etter godbiter, øret slengt bakover og et villt blikk. En herlig hund!


Dyrlegene på tv2

Jeg ble sittende å se på «Dyrlegene» på tv2, der de hadde en jente med en hund (Tarzan for de som har sett) som hadde problematferd der han var ok 90 % av tiden og hadde en aggresiv atferd de resterende prosentene med biting og glefsing. De prøvde mye og til slutt bestemte de seg for å avlive hunden.

Hun atferdsterapeuten som skulle prøve å hjelpe disse når de skulle prøve ut ting, sa en ting som traff rett i hjertet «Det som er med at de har sånne perioder hundene har en grei periode; man ser at det går bedre og man slapper av, og så BANG så slår det til igjen». Det beskrev på en prikk AKKURAT sånn som det var med Ricki, bare at hun hadde magetrøbbel, var syk og tålte stort sett ingenting. Hun hadde dårlige perioder der vi var hinsides fortvilet over hva vi skulle gjøre. Så ble hun bedre igjen og hadde det superfint. Og så slo det til igjen. Og igjen. Og igjen…. Og som hun jenten her sa da: «Det er så utgjort at det er de resterende 5-10 % som lissom skal avgjøre skjebnen hans». Ikke ordrett da. Igjen akkurat de samme veldig såre tankene vi hadde. En annen situasjon, men samtidig så veldig lik. Vi klarte ikke lenger å se på at det skulle være sånn. Det gikk altfor lang tid før vi fikk gjort noe. Og Ricki var alltid blid, fornøyd og verdens beste lille venn<3


En liten brøkdel bildesamling til

Rundt og rundt og rundt....

Sånn går det når man drar på ferie: da får man gjøre som man vil og lese aviser!

Bedre å ødelegge boksen enn å leke med de krukkene som skal stå oppi!

Pommes frites på gutta - på en kinarestaurant:D

Mange store mennesker som suser frem og tilbake!

Viktig å rydde etter seg!

Det passet meg ypperlig å holde på en ekstra vogn mens de andre voksne var oppe i luften på Tusenfryd.

Mennen i huset skal opp i hinderløype. At han tør!

Siden måltidene på familieferien lå så spredt og vi hadde en sulten liten gutt som nettopp hadde badet i vannet, så ble det corn flakes i pose:)

Tøffen på en av de siste turene med Ricki - på Fredriksten festning i Halden.

Hei Ricki! Hva er det du holder på med?

Men... æsss, du kan jo ikke gjøre sånn!

Nei vettu hva! Nå går jeg!

Fra siste grillmiddagen sammen med Ricki, ute i en park.

Enda flere bilder fra Strømstad, kommer litt hulter til bulter gitt.

Både Jonathan og Oliver knakk i knærne i takt med musikken på tvn:D

Mister Oliversen insisterte på en liten matpause i regnet

Disse bildene er selvfølgelig fra Tusenfryd, hulter til bulter her også.


Bilder av Ricki de siste dagene hennes – grilling i park

Ricki-kos<3

Ricki fikk kose seg med alt hun ville ha siste dagene!

Verdens beste venner<3

Verdens fineste og beste Ricki...

Det knyter seg ordentlig i magen og det er bare tusen ganger verre enn jeg noen ganger trodde det kom til å være. Det er fortsatt tøft å se gjennom bildene av Ricki, selv om det er fint også. Derfor må jeg bare ta litt og litt tror jeg. Disse fra en eller annen park, jeg husker ikke hvilken. Vi tok med oss menneskemt og hundegodt og Ricki fikk spise både pølse og lompe og alt som var. Fineste fine<3


Skriverier om mye

Jeg sitter og skal se igjennom bildene vi har fra i sommer. Eller foreløpig i løpet av sommeren. Og det er uhorvelig mye bilder. Derfor så tror jeg det kommer til å komme endel rene bildeinnlegg fremover med noe tekst, for det å skrive og legge til så mange bilder tar mer tid enn man gidder.

Vi har uansett hatt en fin sommer etter forholdene. Nå skulle vi egentlig ha dratt til Gautefall på hytta til svigerfar og samboer i dag, men det ble ikke noe av desverre. Grunnen er en brukken ankel og gips på Espen og da blir det vanskelig å kjøre. Jeg hadde gledet meg til norgesturne med hytteferie først, Bergen etterpå og Førde til slutt. Får ta det igjen en annen gang, folkene vi skulle ha besøk frosvinner vel ikke med det første håper vi.

Vi har skrevet endel om Ricki. Dette var i slutten av juni. Det har gått bedre og bedre, men det er fortsatt rart at hun ikke er her. At hun ikke skal ha frokost, at forbøtta ikke står der den pleide. At man ikke hører et dumpt når hun snek seg opp i sofaen. Og så videre. Vi har slått oss til ro med at sånn er det, men likevel da. Skulle gjort mye for å få henne tilbake frisk.

Etter den onsdagen dro vi på fin ferie utenfor Strømstad med Cathrine, Odd Arne og Jonathan. Oliver og Jonathan trivdes godt sammen, men vi så noen fakter fra Oliver som vi ikke har sett før, som ikkert har kommet fra barnehagen. Litt eiekjær og mindre tålmodighet med de mindre barna. Håper og regner med det går seg til om vi bare får sett det mange nok ganger og forklart hvordan det egetnlig fungerer. Ferien var uansett kjempefin og vi kom hjem glade og fornøyde for å vaske klær.

Et par dager etterpå dro vi på ferie igjen til Hurdal. Mer kan leses her: https://www.blindeforbundet.no/internett/tilbud-og-tjenester/barn-og-ungdom/familieferie

Vi lurte fælt på hvordan dette skulle gå, for vi var veldig rustne på hele greia. Hvordan Oliver skulle ta det. Men vi møtte så mange fine nye mennesker og fikk snakket med noen gamle kjente også, selv om det ikke var veldig mange av de. Så det gikk veldig bra, både vi voksne og Oliver fikk oppleve MYE nytt! Når han blir et par år eldre nå, så tror jeg det er yppelig altså, selv om det var et veldig bra opplegg for «harepusene» (de minste barna) også. Så alt i alt kjempefornøyde alle sammen og vi hadde det veldig, veldig artig:)

Etter et par dager hjemme fant vi ut at det var noe sånn ny kunde-rabatt på rikstv og det måtte vi jo ha. Fikk ordnet det med litt frem og tilbake og antenna ble stående på bordet noen dager. Helt til en dag vi skulle opp på taket… eller Espen skulle opp på taket. Dum som jeg var jaget jeg han opp og sa at jaaada, du kommer deg ned igjen. Han gjorde jo det, men måtte hoppe ned igjen fra taket og endte til slutt opp med en brukket ankel. Det var ikke fullt så gøy og resten av ferien vår så heller mørk ut. Fikk sendt Espen på legevakta og han kom tilbake igjen med gipset fot en morning her. Og da fant vi ut at all ferie måtte avlyses og vi måtte bli hjemme foreløpig. Men så fikk vi besøk av snilleste Guri (Espens søster) som ville komme å hjelpe oss. De hadde tatt med seg alt de hadde i skapene av mat og ville veldig gjerne hjelpe oss. De er så snille altså<3 Veldig godt å ha den hjelpen i Guri de dagene hun var her altså, og så koste vi oss som vanlig med film og prat og bare masse tull:D

Hun dro videre sammen med Oliver og svigerfar på hytte på lørdag. Nå er det tirsdag og vi har ikke hørt så veldig mye det siste døgnet, så regner med de har det fint. Fått massevis av fine bilder av bading og tur og alt. Godt for Oliver å få vært litt borte også, ikke minst så får vi voksne ladet batteriene til fulle igjen:D

Bilder kommer som sagt senere, men jeg må bare få tilgang til bildene først:)