Emneordarkiv: hund

Mennesker og dyr

Jeg er vel som alltid før kjent for å være glad i dyr. Sånn over gjennomsnittet. Og det har jo blitt litt mer atferdsartikler enn tidligere år nå, siden vi har hund i hus igjen. Både det og andre ting. Kom oer denne:

http://hundepoter.blogg.no/1362145328_jeg_vil_ha_respekt__i.html

og tenkte for meg selv at dette her er noe som jeg kan si meg veldig enig i. Veldig passende sånn, for jeg ser endel forskjellige måter å trene på når vi er på disse «mandagstreningene» til FBHK. Det er helt klart at man er forskjellig og det hadde blitt kjedelig uten.

Det blir jo endel samtaler mellom hundeeiere på disse treningene og jeg jenner det stikker i meg når jeg ser mennesker snakke til hundene sine som de er voksne mennesker (og de er valper), nakkegrep når hunden ikke i utgangspunktet har gjort den døyt galt eller historier om disse fine hundene der de på et eller annet vis har komt over et menneske eller to som virkelig ikke vet hvordan man behandler dyr.

Vi hadde en dag besøk av noen barn, men det var spesielt en jente i en episode. Vi har en sprayflaske med vifte som i varmen er fin for oss voksne og morsomt for barna. Vi prøvde denne sprayflasken en gang sammen med Tessa for å se om hun syns dette var noe spennende. De var det ikke, heller det motsatte. Helt ok, da hadde vi prøvd det. Så går det en ganske lang stund og jeg står på utsiden av terassen med to barn på trampolinen og to barn på terassen sammen med Tessa. Jeg går aldri fra barn og hund alene. Ser på trampolinen og ser tilbake igjen rett etter og da ser jeg denne jenta følge etter Tessa med denne flasken. Flink som Tessa er går hun bare bort fra det ubehagelige, men sånt noe funer ikke for meg vet du.

Hva i all verden er det som går rundt i hodet på denne jenta når hun får det for seg at hun skal plage dyret på denne måten – når hun vet at hun ikke liker det? Er det for å fremprovosere en reaksjon? Det som er så synd er at sånt noe er garantert ikke enestående hendelser og det gjelder ve så masse voksne som barn. Sånn gjør man bare ikke og i mitt hus så forbipasserer ikke dette uten følger. Bort å fortelle henne (sånn at de andre som var rndt fikk det med seg, slem er jeg) at det er et dyr og vi gjør ikke sånn. Og et par minutter til med viktige regler. Hun ga pent fra seg flasken etterpå og like lite morsomt var det at såpeboblene hadde forsvunnet ikke så lenge før.

Man tramper bare ikke inn i mitt hus, vårt hus og oppfører seg aånn mot det ene familiemedlemmet. Ikke kom her og forvent at du kan gjøre hva du vil med henne. Hun er et dyr, en hund. Ok. Men det er et uskyldig lite vesen på 2,7 kg og 28 cm mankehøyde som bare er glad og fornøyd. Heldigvis er hun ganske stødig og har vendt seg til endel. Men jeg har altså (og jeg er kanskje dum) kjempevansker med å forstå mennesker som ikke skjønner hva et dyr og dens atferd er eller vil sette seg inn i. I det hele tatt. Hunder er forøvrig flokkdyr, det er vi mennesker som av og til tror noe annet.

Man kan stole på hundens instinkt og man kan også til en viss grad stole på at de ommer til å beskytte seg med armer og munn om de føler seg truet eller angrepet. Det ligger ikke i instinktet til en hund å bare angripe uten grunn. Men jeg stoler ikke hundre prosent på et barn som ikke vet helt hvordan man ter seg. De er jo bare barn. Jeg stoler ikke på atferd hos mennesker som ike vet hvordan man ter seg, de burde (nesten) vite bedre. Respekter meg, respekter min familie og respekter min lille, snille og i utgangspunktet uskyldige pelsball som bare vil oss mennesker godt.

(Vi har en liten en som er lett å like, men så hører man andre fortelle og jeg kjenner det bobler litt i meg. Jeg har hatt en stor, sort en tidligere:))


Tre uker sammen med Tessa. Tror jeg?

Jo, blir vel det. Tiden har gått raaasende fort. Men det er og har vært en herlig tid foreløpig. Dagene har gått i kosing, klikking, løpe ut med henne når uhellet har vært ute og generelt vært mye ute. Eller mye… Det her er en liten fisefin tispe. Kan være like greit med de tisseturene ut om det ikke er tørt på bakken eller blåser. Da er det knapt så hun rekker å tisse ferdig før hun snurog vil inn. Men hun elsker å være ute når det er vær til det. Hun holder ikke lenge, men kan godt være med på en god tur.

Vi var i skogen i dag og hun fikk løpe løs og prøve seg litt. Det mest herlige med hele turen var at hun var veldig nøye med hvor vi var. Kom gjerne tilbake til oss om hun fant ut hun hadde gått for langt. Det er dog litt morsomt om hun finner det for godt å fante når vi skal ta på bånd igjen, men det blir ikke gjort noen stor sak ut av det.

Hun er en ordentlig kosegris. Kan godt være alene litt nå og det er veldig fint. Syns det er greit å være nede i første etasje når vi er i andre og så videre. Vært alene i bilen (ja ok, så har vi hatt baby call på telefonen på:P) når vi har vært på butikken og det har gått supert. Flink til å roe seg og spesielt i burene sine.

Hun har en personlighet som er lojal og våken, nysgjerrig og passe skeptisk på samme tid. Foreløpig så har det kommet litt mer lyd i henne og det syns jeg er godt. Hunder skal høres. Plukker bort uønsket lyd og det går veldig bra det også. Helt fantastisk er hun<3

Trener nå med klikkeeren og prøver oss med et par av kommandoene uten også. Går som regel helt fint. Et par vi kan starte å fase ut klikkeren på også. Reagerer på navn, fatter «mat» nå som matlysten er større og skal vi ut så er det greit å følge med til gangen. Syns vel ikke sånn veldig om børsting, men godtar det helt greit om hun får stå på benene selv. Kloklippingen er helt grei, får lov til å ta på og klippe. Er vel ikke så kult akkruat i klippet, men det går. Blir greit når pelsen begynner å legge seg litt mer så blir det litt enklere å vite hvordan man skal klippe den. Potene er greie da, er liksom ikke så mye der:)

Rart hvor fort det går før man føler at man vil gjøre alt for disse dyrene. Sånn var det jo første dagen. Jeg ser hun elsker å leke med Oliver og liker lukten hans. Byr ofte opp til lek med han. Hun er nok litt pappajente, det har nok vært litt fordi han klarer å snurre han litt rundt lillefingeren og fordi han har lagt opp til det selv. Med meg så ligger hun eg gjerne i halsgropen eller som et spedbarn på armen når hun virkelig skal kose og sove godt. Og så er vi et godt team når vi lærer ting da. Morsomt at hun finner like gode kvaliteter i alle tre og at det bare har falt sånn på plass!

Så jada. Kunne skrevet massevis til. Det morsomte for tiden er vel de gangen hun virkelig gjør noe klønete som å snuble i sine egne bein eller reagerer på noe eller faller bakover fordi hun setter seg opp på bakbena av seg selv. Valper<3

Men ja. Kanskje man skulle ha lagt til noen bilder her også og ikke alle på facebook?

1013233_10152303218250645_494362009_n 1606880_10152303218175645_695155706_n 1921871_10152303217955645_1548127420_n 1932413_10152303217990645_1945945136_n 10006970_10152306896095645_368843416_n


Ny firbent i hus

Dårlig på oppdateringer om dagen kjenner eg. Eller om året. Eller… de siste årene. Får gå for kvalitet i stedenfor kvantitet da.

12. februar tok vi oss en liten omvei på vei hjem fra ferietur og møtehelg på østlandet. Det lønte seg jo veldig, for vi fikk med en liten og meget skjelvende knøttliten valp på den omveien. Skjelvingen var nok mest fordi det var snø og vått ute og helt sikkert endel usikker. Da var det godt å ha klar et fang med en god og myk jakke og et varmt teppe. Bare kjøreturen de to dagene i seg selv var jo en reise. Alt fra å ha hånden på den bittelille kroppen for å gi nærhet til å bare se på hverandre de få minuttene om gangen hun var våken. Til å ta inn på hytte, sove natten i buret sitt og hoppe rundt i sneen dagen etter.

I de snart to ukene vi har hatt henne har alt vært som det skal være. Det har vært rolig og vi har få bli kjent bare oss tre menneskene og Tessa. Folk har kommet innom (tre besøk nå på fire dager) og både vi og hun har fått mye oppmerksomhet. Det har vært opp og ned med både mage og mat, men det stabiliserer seg etterhvert. Etter et par dager fikk jeg startet med klikkeren min igjen (google klikkertrening for de som er mer interessert) og jeg ser et utrolig godt potensiale. Vi må bare finne godbiter som funker og når det passer best for henne å prøve seg.

Hun er en utrolig flink go stødig hund, og ingen reddhare i så måte. Lyder kan i første omgang være skumle, men det tar ikke mange gangene før det er greit. Vi skulle feks. ut en gang da naboen akkurat i det vi kom ut satte i gang sirkelsagen sin. DET var ikke noen stor suksess. Neste gang det skjedde så var det mer nysgjerrighet enn redsel. Men tilbake til klikkeren da. Og for de som jodler i vei om sirkustendenser og mener det her bare er jåleri: ta dere en pause, bolle… something. Både vi og Tessa syns dette er GØY! Ofte jeg ser hun etterspør et klikkerkvarter:) Foreløpig så er vi ganske sikre kontakt (=navnet), sitt, snute på target (stick eller hånd eller hva det nå måtte være), begynt å nærme oss med pote. Vet sånn noenlunde hva ball er og teppet sitt finner hun om det ikke er for langt unna. Blitt så komfortabel med det at det er første gang jeg har funnet henne liggende på et teppe uten å ligge i en hule/et bur:

SAMSUNG CSC

Det her er altså egentlig en burjente. Hun ligger hele natten i buret sitt og søker gjerne buret om dagen også. Nå er det fristedet hennes også da. Og det er ikke sjeldent at vi finner ALLE lekene sammen med henne inne i huret. Kan være vanskelig å finne mellom alle. Vi ser hun har favoritter i både godbiter og leker. Hun ELSKER kosedyr! Favoritten er en liten hund med pip i, ellers så har hun fått arvet en av Oliver og så fikk hun en fra butikken i går. Ja og så klær fra Oliver da. Brukt den ene sokken sm knuteleke. De andre benene jeg kjøpte er liksom ikke så viktige:P Ja, og så ligger det en rosa strikket greie som jeg strikker. Den ser ikke like fin ut lenger men det er helt som det skal være.

Vi var heldig som fant en Vibeke med fantastisk fine hunder og god peiling,  som hadde en tispe til overs. Og så verdens fineste og da. Rart hvor fort det går før disse småttisene betyr ALT for en og hvor godt det kjennes når det er nettopp meg eller en av de andre to gutta hun blir mest glad for å se. Hun skulle aller helst sett at vi var sammen alle sammen innenfor en rekkevidde på et par-tre meter, men har slått seg til ro med at sånn er det.

Vi føler oss heldig og koser oss maks. Sjarmerende liten frøken som fort havner i sentrum om hun er ute blandt andre. Jeg smuglet henne med meg inn på dyrebutikken (som ligger på et kjøpesenter) her om dagen. Kom ut derfra med et par nye småting og en hel overdose kos. Var nesten så vi ikke fikk henne med oss:)

Så jada. Kunne sikkert skrevet i evigheter. Mykeste og fineste og flinkeste etter mye lek sammen med Oliver og nabojente og en tur ut:

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC


Hundelukten er ennå til stede

Jeg var nede i kjelleren og ryddet litt i stad. Det er nesten blitt en «shrine» til Ricki’s minne i det ene hjørnet i boden nå. Mye god lukt som sitter i tingene hennes. Burde vel bli kvitt mesteparten. En god del ting er såpass slitt at det bare er å kaste, om ingen vil ha det. Men så var det det med å kaste eller gi bort lukten hennes, da…

Plastskåler, stålskåler m/ stativ, Retrieverline, Flexiline (sliten), diverse lærbånd, et par refleksseler, flytende dummy, jordskrue (rusten), noe tauverk, pelssaks, børster, kammer, et par klotenger, et utall klikkere, et par flåttfjernere, flere ruller bæsjepose, dekken (trenger reperasjon), to potesokker, Springer /m noe reservedeler, medium størrelse bilbur i stål m/ hel stålbunn og nylonmadrass. Det er sikkert mer jeg har glemt.

Det står og en fôrtønne i plast (tett lokk) som er 2/3 dels full med Eukanuba Senior (7+) maintenance Large breed – Lamb & Rice 15kg der nede. Best før 27. juli 2011.

Gis vel bort til noen som kan ha nytte av det.

Jeg tenker fortsatt på deg, Ricki. Jeg husker deg ennå godt. Heldigvis har jeg mange bilder og filmklipp, av deg og oss sammen, og lukten kan jeg gå ned i kjelleren å finne – enn så lenge. Det er fortsatt rart at du ikke er her når vi for første gang gjør ting uten deg igjen. Tassingen på gulvet har jeg vendt meg til å ikke savne lenger. Ennå er det snutemerker på et par av dørene i leiligheten. Jeg tror ikke vi har hjerte til å vaske de bort riktig ennå.

Det er en enklere hverdag uten deg nå. Ingen anspenthet på tur, undersøkelse av bæsjekonsistens, og stramme liner. Regner det en hel dag kan vi velge å bli innendørs. De aller siste hundehårene er snart forsvunnet inn i støvsugerposen.

Men jeg savner deg, Ricki. Snille, gode, søte, vennlige, lekne, oppmuntrende, glade Ricki! Skulle ønske vi fikk dele flere år med deg,

Første gang jeg traff Ricki, på NM i Goalball på Eidsvoll. Fire måneder gammel var hun da.

En stund etter at vi flyttet sammen i Oslo, Ricki drøye året gammel. Du godtok meg inn i flokken din med en gang.

Siste dagen, Ricki nesten åtte år. Jeg valgte dette bilde ut fra en serie fordi det viser Ricki slik hun var best. Gal etter godbiter, øret slengt bakover og et villt blikk. En herlig hund!


Dyrlegene på tv2

Jeg ble sittende å se på «Dyrlegene» på tv2, der de hadde en jente med en hund (Tarzan for de som har sett) som hadde problematferd der han var ok 90 % av tiden og hadde en aggresiv atferd de resterende prosentene med biting og glefsing. De prøvde mye og til slutt bestemte de seg for å avlive hunden.

Hun atferdsterapeuten som skulle prøve å hjelpe disse når de skulle prøve ut ting, sa en ting som traff rett i hjertet «Det som er med at de har sånne perioder hundene har en grei periode; man ser at det går bedre og man slapper av, og så BANG så slår det til igjen». Det beskrev på en prikk AKKURAT sånn som det var med Ricki, bare at hun hadde magetrøbbel, var syk og tålte stort sett ingenting. Hun hadde dårlige perioder der vi var hinsides fortvilet over hva vi skulle gjøre. Så ble hun bedre igjen og hadde det superfint. Og så slo det til igjen. Og igjen. Og igjen…. Og som hun jenten her sa da: «Det er så utgjort at det er de resterende 5-10 % som lissom skal avgjøre skjebnen hans». Ikke ordrett da. Igjen akkurat de samme veldig såre tankene vi hadde. En annen situasjon, men samtidig så veldig lik. Vi klarte ikke lenger å se på at det skulle være sånn. Det gikk altfor lang tid før vi fikk gjort noe. Og Ricki var alltid blid, fornøyd og verdens beste lille venn<3