Jeg ble vekket av Oliver som kom med en flott tegning til pappaen sin. Mamma og Oliver hadde bakt kjempegode rundstykker som vi spiste til søndagsfrokosten. Så koselig!
Det var mer avanserte regler i Maxi-yatzy enn jeg husker. Oliver har bestefar på besøk, men går glipp av konkurranse-instinkter, vinnere og tapere på kvelden.
P.S: Regler fant vi på Wikipedia, og oppsettet for poengblokk på en random side med nettspillversjonen. D.S.
Jeg må si at vi har hatt en veldig fin helg altså. Nå har været hjulpet mye da! Når man ser 25 på gradestokken, så blir det med en gang så mye bedre.
Jeg er så glad for at jeg har de jeg har nært meg. Ricki som er snill når vi går tur, Oliver som sjelden er vanskelig men stort sett blid og fornøyd og uredd og Espen som bare er seg selv. Vi har gått turer i helga, hatt piknik med boller, Vi har grillet alle dagene til middag og Oliver har prøvd is for første gang. Eller han satte tunga borti og la skjeen ned i skåla igjen:P Vi har lekt mye og sittet endel ute. Vi var og på en ganske stor lekeplass med MYE folk på lørdagen, Oliver lekte i lekestativene og vi slo av en prat med minst tre familier:P Jeg og Ricki ble blant annet stå å prate med en meget hyggelig dame som var hundeinteressert og som faktisk VISSTE hva jeg snakket om når jeg sa agility og slikt. Det er ikke alltid det skjer, at jeg må legge ut i det vide og brede om hva det er liksom. Til slutt måtte vi komme oss hjemover, men da ville ikke Oliver dra fra lekestativene. Vi fikk lokket han bort med en bolle da.
Det var vel lørdagen det tror jeg. Dette var på dagen 16 år siden mamma døde, så jeg prøver alltid å få dagen til å gå da. Og vi hadde det veldig fint. Tente lys som jeg alltid pleier å gjøre klokken seks den kvelden og lar det stå. Fikk lagt Oliver og jeg og Espen ble sittende å prate. Det baller liksom bare på seg når vi prater, ble sittende ute halve kvelden nesten. Men ikke for det, vi la oss ikke før godt over fire på natta da fordi skravla gikk. Uheldigvis var det jeg som skulle tidlig opp, men sånne samtaler er så gode og koselige! Man skulle jo tro at vi var ferdig pratet etter mange år, men neida. Takknemlig er jeg for at jeg har en så fin mann<3
I dag er det morsdag (ja, for tenk) og det er en spesiell dag. Litt fordi det fortsatt er litt rart å tenke på at jeg faktisk er mamma og en del fordi det minner meg om at min egen vakre og kjære mor har jeg ikke lenger. Selv om det er 16 år siden snart, så er det fortsatt tøft, jeg tror aldri det kommer til gå helt over. Folk får si hva de vil om sorg og savn, men det oppleves forskjellig. Det er ekkelt å måtte skrive det, men det å se sin mor dø foran øynene på en uten at en vet det, som i sakte film, det sitter som brent i hukommelsen. Jeg velger å huske alt det morsomme, fine, koselige, og varme med mamma. Det er kanskje derfor jeg savner henne sånn også, jeg savner å ha en mor som «alle andre», både for meg og min søster så hadde hun vært en kjempefin mor når vi ble tenåringer, når vi begynte å bli voksne og alle problemer vi måtte støte på. Hun var et helt fantastisk menneske og det svir når jeg vet at Oliver aldri får lære henne å kjenne. Espen også, jeg VET at hun hadde vært stolt over at jeg klarte å finne en så fin mann og vært stolt av han. Vi besøker henne så ofte vi kan og det er godt hver gang<3 Jeg ser Espen gjør alt han kan på sånne dager for å få meg til å føle meg bra. For at jeg skal ha det fint. Han skjønner meg mer enn noen andre:)
Så har man Oliver da, skjønneste lille gutten min. Det er verdens beste tilværelse å være mamman hans. Han vet hva han vil, men det er bra å ha litt vilje, litt tro på seg selv til å teste oss. Ingenting er så koselig som når han tar hånda mi på butikken og jeg kan kalle meg verdens stolteste mamma. Det er ingenting som er så fint som når han har lagt hodet på skulderen min, med armene halvveis om halsen og koser med håret mitt i nakken. Det er ingen slitsomt jobb å være mamma for Oliver, han er så vel verdt det. Han har den hjerteligste og mest smittende latter jeg har hørt. Og den søteste hengegeipen etter han har skjønt han har gjort noe som er fyfy. Gutten er jammen meg ikke dum altså, han er meget logisk tenkende. Det er godt at han kan komme opp i senga på morningen og har tid til å kose i et minutt, han har alltid tid til kos med meg. Det er helt fantastisk å høre at han vet hvem mamman sin er, og ordet «mamma». Helt ubeskrivelig<3