Det er snart fireårsdag til Oliver og ønskelisten er noe oppdatert. Kommer kanskje mer, men tror jeg har fått med meg det meste. Minien er ikke storkrevende og blir glad for det aller meste:)

En dag etter barnehagen så var han så utslitt at han sovnet på baderomsgulvet, etter å ha tisset med buksen på knærne. Er ikke alltid like enkelt å være liten-stor gutt.

Vi fikk en barnefri kveld for noen uker siden. Da ble det taco foran CSI på teveen:D

Oliver fikk pannebånd av tante Maria etter å ha vært på besøk der. Veldig mye brukt og noen ganger ikke aktuelt å ta av inne.

Vi var over grensa en dag og spiste samtidig lunsj der. Det er god mat det, spesielt når de har pommes frites!

Vi kjøpte male egg-sett på Panduro før påske. Kjempestas, og eggene fikk enkel maling. Kvarter så var alle eggene malt!

Far i huset fikk en Fatboy (svær saccosekk) og Oliver likte både den og esken. Han har flyttet inn i nytt hus han, og klarer seg visst fint der.

En lørdag skulle vi ha rund pizza og da ble det slik. Funker det også altså!

Siden pappaen skulle innom Biltema ble vi med og da fant vi en perlepakke med snor og greier. Så da ble det smykkelaging til langt utpå kvelden. Tror han snart har laget til alle han er i slekt med.

Jonathan og Oliver ser på film. Gutta sine det:D

Den ene dagen i påsken Oliver fikk virkelig nyte påskeegget sitt. Fornøyd var han jo:)

Vi var på besøk hos svigerfar i påsken. Etter å ha brukt en time på å finne en pizzasjappe som var åpen (etter klokken ett på natten) gav vi opp og fyrte grillen. Funker som nattmat og vi hadde det utrolig morsomt!

Båten på vei tilbake hjem

‘

På vei hjem etter besøk hos svigermor. Alltid like heldige med kjøreværet

I går fortalte Oliver om tyven som hadde vært å stjelt en av de grønne rundingene til dette spillet. Kunne fortelle at tyven hadde knust vinduet i døren, tatt med seg den grønne rundingen og dratt etter å ha fikset døren igjen. Han hadde ikke vært her, men hadde hørt ALT fra barnehagen!

Ikke veldig mye nytt siste tiden. Men ønskelisten er oppdatert og hobbybloggen min er lagt til endel nye bilder og innlegg. Take a look! http://kreativ.vangsn.es/

Sånn ser det ut hos oss når vi har lørdagspizza. Sånn cirka.

Oliver ville virkelig ikke til legen for ørtende gang siden jul, så han fikk bolle og en premie på Nille, som han valgte selv.

Far og sønn sitter og prøver ting i bilen. Tuten var fineste:D

Gutten som ikke har skjønt at han kan ligge på hodeputen og mest av alt... bruke dynen over og ikke under seg?

Noen er litt glad i Kaviar...

Fastelavensboller!

Godstolen!

Oliver leser for en av de nye bestevennene sine. Hopsideisi like glad som alltid:)

Det hender sånn innimellom at Oliver får med seg en liten ekstra ting fra butikken. Denne gangen spurte han om han kunne væææære så sniiiiiill å få et lykketroll? Det fikk han og han valgte selvfølgelig rosa:)

Oliver hadde travet frem og tilbake hos onkel og var sliten etter å ha vært ute i solen. Så sliten at han fant seg en marihøne-stol på Rema. Funker det?:)

Jeg fikk etter mye om og men kjøpt meg sprayflaske med olje på! Fyllt på etterpå selvfølgelig.

Av typen helt vanlig lørdagspizza. Lørdagen før denne hadde vi fersk mozarella og andre snasne greier på, det var litt mer spennende egentlig.

Snegleboller må til!

Her om dagen så ville Oliver kaste bleiene sine i søpla. Så da sover han uten om natten også, litt skummelt for mammaen og pappaen også!

I dag: Oliver var hjemme fra barnehagen i går, men virket sprek nok til å dra i barnehagen i dag. Holdt han hjemme en dag ekstra for sikkerhetsskyld og lurt var det. Godt med feber og snørr gitt.

I tillegg har jeg ordnet meg kreativ-blogg. Greit å få samlet det et annet sted enn midt imellom alle andre bilder og så slipper de som egentlig ikke er interessert i sånn å lese om det. Det ligger en link på toppmenyen, eller så kan du finne den på http://kreativ.vangsn.es/

Oliver ville ake da vi kom hjem fra barnehagen. «Men, ser du noe snø å ake på da?», sa jeg. Nei han måtte jo være enig i at det var dårlig føre. Så sier jeg at det er jo så varmt og deilig ute at vi nesten kunne tatt frem sykkelen. «Jaaa! Vi kan ta frem sykkelen!», responderte han kontant.

Så vi tok frem sykkelen og vroomet rundt i gata før middag i dag. Det ristet godt på ufeiet asfalt, og bevegligheten i vinterklærne var noe redusert. Men det gjorde ikke noe, for vi tok ut sykkelen i februar!

Espen fant denne konfektesken her en morning Oliver hadde stått opp før oss. Tydeligvis. Må legge vekt på at han ikke hadde spist en eneste bit.

Espen fant denne konfektesken her en morning Oliver hadde stått opp før oss. Tydeligvis. Må legge vekt på at han ikke hadde spist en eneste bit.

JULAFTEN!

En eller annen dag før jul...

Gutta ser på barnetv sammen:)

Jeg fikk akkurat stable minstemann opp for et bilde, GJENGEN!

Pepperkakehuset gikk vel nyttårsaften så vidt jeg husker?

Bøyelig slange:)

Det har blitt mye snakk om denne julekalenderen de siste dagene, mest fordi vi hang den opp et par dager før tiden. Gleden var stor når han først fikk åpnet kalenderen. Og han erklærte ganske fort at «jeg ELSKER fallskjermspidermanen min!»

Olivers pakkekalender henger klar til i morgen. Stakkars julenissen har fått seg en stygg slagside av vekten…

Jeg ble vekket av Oliver som kom med en flott tegning til pappaen sin. Mamma og Oliver hadde bakt kjempegode rundstykker som vi spiste til søndagsfrokosten. Så koselig!

Er ikke mye flinke til å skrive om dagen. De siste ukene har det vet konfirmasjon for Guri og så har vi vært i dåp til Fredrik. Vi har også hatt besøk av Herr Halsinfeksjon en liten tur igjen. Og for å begynne med det sytete først..

Jeg og Espen prater veldig mye om Oliver og har stort sett samme oppfatning om saker og ting. Endel ganger er det godt å bare luftet tanker og få bekreftet at jeg tenker bra eller godt nok – eller riktig. Det har kommet til et punkt nå hvor det føles som jeg står midt i en rundkjøring der det suser mange bilder forbi med mennesker i som sier mye forskjellig. Og selv om jeg veldig godt vet at Oliver har det bra, vi voksne er helt enig om hvordan vi vil gjøre ting og hva vi opplever.. så klarer jeg ikke slå meg helt til ro med det heller. Eller det blir feil, for det gjør jeg jo. Oliver er jo «bare» syk, vi er heldige med en gutt som er så velfungerende generelt. For all del. Men jeg får følelsen av at vi ikke blir trodd, at «det er bare sånn som hører med». Selvfølgelig er det jo det. Men det er så vondt å gang på gang se han har det så vondt at han anstrenger seg for å svelge, gruer seg for å hoste, puste unormalt fordi han er redd for å brekke seg eller kaste opp for ørtende gang på grunn av halsen. Eller at ørebetennelsene ikke blir borte etter en god ukes antibiotikakur. For skulle han nå egentlig hatt antibiotikakur? Man skal jo ikke gi medisiner unødvendig og hvertfall ikke for en forkjølelse! Den retningen er jeg enig i – om det bare hadde vært en forkjølelse. Og så har man legen som skriver i henvisningen at han er henvist fordi «han har vært litt forkjølet». Samme legen som gang på gang konstaterer at her er crp-verdier for høye, vi må komme oss hjem å ta det med ro og gir oss en resept på antibiotika – en uke etter at vi var ferdig med forrige.

I bunn og grunn VET jeg/vi hva som er riktig og rett, men av og til så blir man susete bare av å forholde seg til denne enkle, lille tingen. Man sstår midt i rundkjøringen og bilene kjører rundt og rundt. Og så kommer det flere biler og så… ja. Gutten skal ha det bra og han fortjener så inderlig mye godt. En liten fascinerende en: Oliver har lært seg hvor oppkastbøtta er, bittelitte gutten vet rutinene nå. Det er helt vanvittig hvordan han klarer seg. Og om det er så lettvindt som de aller fleste vil si (sikkert jeg også om et par år): NÅR ER SYKDOMSRAIDET OVER? BLÆH…

En annen ting er at vi snakket litt med ØNH-spesialisten om pusting om natten og mandler og sånt. Espen har hørt disse pustestoppene til Oliver før, men ejg fikk høre det ordentlig for første gang litt etter vi var på time hos han. Ekkelt… Meeen, det går seg vel til. Nok syting for nå.

Sånn ellers så er jeg utrolig stolt av gutta mine. Espen fordi han bare er den han er og prøver seg frem, Oliver fordi han bare er verdens beste gutt. Det er jammen ikke mye han kan taes på altså. Det var så herlig, nesten litt rørende, når vi var i dåp til Fredrik så kom det en dame bort til meg på slutten av dagen og hadde så mange fine ord å komme med til oss som foreldre. Det er sjelden at noen bare kommer bort å forteller at hun hadde sett på både oss og Oliver og synes at vi var helt fabelaktige som gjorde så mye for han og syns det var så godt å se at vi hadde en ordentlig oppdragelse for han. Alle har jo sin måte å gjøre ting på, men det er ikke alle som… gjør det? Ikke mine ord, hennes. At en eldre dame kommer bort å sier sånt setter jeg veldig høyt altså. Vi får jo høre det fra alle andre også, men denne damen var spesiell altså. Det reddet både dagen og kommer til å redde mange anledninger der jeg føler jeg mister taket altså. Kommer ikke til å gå i glemmeboka altså.

Det er en fryd å ha han hjemme her, han tar initiativ til å leke. Han vil veldig gjerne ting. Elsker å gå tur, være ute. Om vi spør om han kan gjøre oss en tjeneste, så er det alltid ja. Med mindre han er sliten og det skal han få lov til syns jeg. Humøret er stort sett alltid på topp. Det er en fryd å ha han med seg overalt ute; han koser seg i bilen, han sitter godt ved bordene, han sprer mye glede. Han får selv den sureste gamle gubben til å smile. Han er såvidt jeg har skjønt en yndling i barnehagen. Kanskje litt for snill av og til, for det har kommet endel yngre barn der og de skjønner ikke at det er litt dumt å ta fra andre barn leker og slå andre barn i hodet med et kosteskaft. Han får de ansatte til å smile og de ansatte er gode på å huske alle de gode tingene gjennom dagen. Oliver har smittet halvparten av barna i barnehagen med hadekos. Etter at han startet så skal alle ha. Det er så vanvittigh hyggelig!

Klart at vi er partisk, han er jo vår og verdens fineste unge:) Men er det noe rart av vi er glade for at vi har akkurat han da?

I kveld snakket han om «shæshæ». Han mente at mamma var shæshæ, fordi vi «musset». Og så spurte jeg om det var noen kjærester i barnehagen, da mente han først alle barna og så nevnte han noen jenter. Tidlig på’n må jeg si:D

——-

Det ble noen dagers opphold her gitt. Klarte ikke å starte igjen der jeg stoppet. Men det jeg har gjort er å oppdatere ønskelistene litt, ikke så mye nytt hos oss voksne. Blir sikkert oppdatert litt utover også, får sette oss ned en ettermiddag for høre med Oliver hva HAN ønsker seg og ikke hva vi ønsker til han.

Det forundrer meg hvor gutt han plutselig er. Det har jeg forunder meg over lenge, så savnet etter baby-Oliver er her ennå<3 På den annen side så er det mye bedre å kommunisere på en annerledes måte. Det er fantastisk festlig å føre en lengre samtale med ham eller høre han forklare om ting som har skjedd i barnehagen. Sånn som her om dagen så var han veldig opptatt av at «jeg var i barnehagen åsså kom pappa og så skulle jeg gi hadekos til alle barna og så falt jeg og fikk vondt… på grusen, i panna».

Vi var på tur i går, han storkoser seg i skogen altså:

Verdens beste!

Ellers så har tante Ingeborg og onkel Bjarte blitt gravide og Oliver måtte jo ha baby i magen han også, som tante:

Magen er noe høy, så var visst en stund til fødsel...

I den sammenhengen, så er historien bak graviditeten ganske lang. Vel verdt å lese:  http://rolland.nu/baby

Slutter visst der, puta skulle ha hatt hodet mitt klistret fast der for lenge siden!