Arlige arkiv: 2014 - Page 2

«Gratulerer med dagen kjære pappa»

Disse ordene har aldri betydd så mye som nå. Jeg har aldri før vært så stolt og på samme tid hatt så vondt inni meg på samme tid. Fyllt med gode følelser. Et helt, forvirrende avsnitt.

Jeg hører stadig vekk mennesker si «er det en sans jeg ikke ville mistet ville det være synet». Det kan jeg med stor forståelse være enigi. Verden går ikke under, men det er jammen ikke lett alltid heller. Det finnes endel «usynlige» utfordringer som normaltseende foreldre med normaltseende barn ikke ser eller forstår. Eller bare et enkelt mennesker. Kanskje andre problemstillinger der og det må jo være greit.

Det er fantastisk tungt å se sin egen sønn innse at han ikke har alle andres normale øyne. En kan si hva en vil, men det er vondt. Det er utrolig tøft å se på alle de utfordringene det medfører og alt det som må legges tilrette for.
Men så har vi en sønn da, med fantastisk pågangsmot. Han får alle rundt han til å bli glad i han med en gang. Han gjør alltid så godt han kan og gir sjelden opp. Uansett hvor høysensitiv han er. Han kan gå å dunke seg selv i hodet mentalt lenge for noe han har gjort eller sagt eller ikke sagt lenge uten at det synes. Og så skjønner vi det og da er det av og til for sent, men han har en egen evne til å komme seg ovenpå igjen.

Alt det imellom snakker vi ikke så mye om i dag, for det er vanskelig å forklare helt og holdent for andre som ikke er i samme situasjon.

I går kveld skulle jeg og Oliver ordne bursdagsgave til pappa. Vi hadde plukket ut papir og kort sammen. Han ville klippe av papiret, men følte ikke at han fikk det til og det bare ble hakkete og fælt. Et eksempel på at han både er perfeksjonist og en følelse om seg selv som fort faller. Han fikk så oppgaven med å teipe. At vi brukte opp hele teiprullen er ikke så nøye. Tok på bånd og han fikk prve å krølle, men fant ut at det fikk jeg gjøre. Ok. Så kom det til kortet og jeg forberedte meg på å skrive det han dikterte men spurte likevel om han ville skrive.

Et litt forsiktig «ja» kom ut av den alltid positive munnen hans. Jeg litt overrasket men fikk meg ikke til å vise det. Han tok pennen, la seg på gulvet med kortet og ville skrive. Spurte hvilke bokstaver som var hvor og et par steder hvordan de så ut. Kan som regel alle bokstaver. Dette kortet brukte vi tre kvarter på. Jeg så bokstavene ble skeivere og skeivere og mer knotete. Han skulle skrive. Til slutt var han så utslitt at han spurte om ikke jeg kunne skrive. Greit nok, han hadde skrevet ATULERER MED DAGEN KJÆRE mer enn jeg hadde vorventet. Jo flere bokstaver han jobbet seg igjennom, jo mer rørt ble jeg. Jeg hadde litt problemer med å skrive det han dikterte på slutten, men det gikk. På slutten ville han skrive navnet sitt og ønsket å tegne et hjerte. Dette hjertet har han strevd med lenge og følt at han ikke har fått til.

Brukte omkring ti minutter på det siste han skrev. Jeg så ikke resultatetav det siste før han var ferdig og da sa han «Mamma! Se hjertet1 Jeg har aldri vært så flink før!». Hele gutten strålte og ho mor satt igjen med en inderlig takknemlighet for at det hjertet ble så bra. Jeg tror aldri det har ligget så mye kjærlighet i et kort før. Så gratulerer med dagen kjære pappa!

2014-03-17 22.40.13 2014-03-17 22.39.38


Beskyttet: Den hverdagslige kommunikasjon med barn

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:


Tre uker sammen med Tessa. Tror jeg?

Jo, blir vel det. Tiden har gått raaasende fort. Men det er og har vært en herlig tid foreløpig. Dagene har gått i kosing, klikking, løpe ut med henne når uhellet har vært ute og generelt vært mye ute. Eller mye… Det her er en liten fisefin tispe. Kan være like greit med de tisseturene ut om det ikke er tørt på bakken eller blåser. Da er det knapt så hun rekker å tisse ferdig før hun snurog vil inn. Men hun elsker å være ute når det er vær til det. Hun holder ikke lenge, men kan godt være med på en god tur.

Vi var i skogen i dag og hun fikk løpe løs og prøve seg litt. Det mest herlige med hele turen var at hun var veldig nøye med hvor vi var. Kom gjerne tilbake til oss om hun fant ut hun hadde gått for langt. Det er dog litt morsomt om hun finner det for godt å fante når vi skal ta på bånd igjen, men det blir ikke gjort noen stor sak ut av det.

Hun er en ordentlig kosegris. Kan godt være alene litt nå og det er veldig fint. Syns det er greit å være nede i første etasje når vi er i andre og så videre. Vært alene i bilen (ja ok, så har vi hatt baby call på telefonen på:P) når vi har vært på butikken og det har gått supert. Flink til å roe seg og spesielt i burene sine.

Hun har en personlighet som er lojal og våken, nysgjerrig og passe skeptisk på samme tid. Foreløpig så har det kommet litt mer lyd i henne og det syns jeg er godt. Hunder skal høres. Plukker bort uønsket lyd og det går veldig bra det også. Helt fantastisk er hun<3

Trener nå med klikkeeren og prøver oss med et par av kommandoene uten også. Går som regel helt fint. Et par vi kan starte å fase ut klikkeren på også. Reagerer på navn, fatter «mat» nå som matlysten er større og skal vi ut så er det greit å følge med til gangen. Syns vel ikke sånn veldig om børsting, men godtar det helt greit om hun får stå på benene selv. Kloklippingen er helt grei, får lov til å ta på og klippe. Er vel ikke så kult akkruat i klippet, men det går. Blir greit når pelsen begynner å legge seg litt mer så blir det litt enklere å vite hvordan man skal klippe den. Potene er greie da, er liksom ikke så mye der:)

Rart hvor fort det går før man føler at man vil gjøre alt for disse dyrene. Sånn var det jo første dagen. Jeg ser hun elsker å leke med Oliver og liker lukten hans. Byr ofte opp til lek med han. Hun er nok litt pappajente, det har nok vært litt fordi han klarer å snurre han litt rundt lillefingeren og fordi han har lagt opp til det selv. Med meg så ligger hun eg gjerne i halsgropen eller som et spedbarn på armen når hun virkelig skal kose og sove godt. Og så er vi et godt team når vi lærer ting da. Morsomt at hun finner like gode kvaliteter i alle tre og at det bare har falt sånn på plass!

Så jada. Kunne skrevet massevis til. Det morsomte for tiden er vel de gangen hun virkelig gjør noe klønete som å snuble i sine egne bein eller reagerer på noe eller faller bakover fordi hun setter seg opp på bakbena av seg selv. Valper<3

Men ja. Kanskje man skulle ha lagt til noen bilder her også og ikke alle på facebook?

1013233_10152303218250645_494362009_n 1606880_10152303218175645_695155706_n 1921871_10152303217955645_1548127420_n 1932413_10152303217990645_1945945136_n 10006970_10152306896095645_368843416_n


Ny firbent i hus

Dårlig på oppdateringer om dagen kjenner eg. Eller om året. Eller… de siste årene. Får gå for kvalitet i stedenfor kvantitet da.

12. februar tok vi oss en liten omvei på vei hjem fra ferietur og møtehelg på østlandet. Det lønte seg jo veldig, for vi fikk med en liten og meget skjelvende knøttliten valp på den omveien. Skjelvingen var nok mest fordi det var snø og vått ute og helt sikkert endel usikker. Da var det godt å ha klar et fang med en god og myk jakke og et varmt teppe. Bare kjøreturen de to dagene i seg selv var jo en reise. Alt fra å ha hånden på den bittelille kroppen for å gi nærhet til å bare se på hverandre de få minuttene om gangen hun var våken. Til å ta inn på hytte, sove natten i buret sitt og hoppe rundt i sneen dagen etter.

I de snart to ukene vi har hatt henne har alt vært som det skal være. Det har vært rolig og vi har få bli kjent bare oss tre menneskene og Tessa. Folk har kommet innom (tre besøk nå på fire dager) og både vi og hun har fått mye oppmerksomhet. Det har vært opp og ned med både mage og mat, men det stabiliserer seg etterhvert. Etter et par dager fikk jeg startet med klikkeren min igjen (google klikkertrening for de som er mer interessert) og jeg ser et utrolig godt potensiale. Vi må bare finne godbiter som funker og når det passer best for henne å prøve seg.

Hun er en utrolig flink go stødig hund, og ingen reddhare i så måte. Lyder kan i første omgang være skumle, men det tar ikke mange gangene før det er greit. Vi skulle feks. ut en gang da naboen akkurat i det vi kom ut satte i gang sirkelsagen sin. DET var ikke noen stor suksess. Neste gang det skjedde så var det mer nysgjerrighet enn redsel. Men tilbake til klikkeren da. Og for de som jodler i vei om sirkustendenser og mener det her bare er jåleri: ta dere en pause, bolle… something. Både vi og Tessa syns dette er GØY! Ofte jeg ser hun etterspør et klikkerkvarter:) Foreløpig så er vi ganske sikre kontakt (=navnet), sitt, snute på target (stick eller hånd eller hva det nå måtte være), begynt å nærme oss med pote. Vet sånn noenlunde hva ball er og teppet sitt finner hun om det ikke er for langt unna. Blitt så komfortabel med det at det er første gang jeg har funnet henne liggende på et teppe uten å ligge i en hule/et bur:

SAMSUNG CSC

Det her er altså egentlig en burjente. Hun ligger hele natten i buret sitt og søker gjerne buret om dagen også. Nå er det fristedet hennes også da. Og det er ikke sjeldent at vi finner ALLE lekene sammen med henne inne i huret. Kan være vanskelig å finne mellom alle. Vi ser hun har favoritter i både godbiter og leker. Hun ELSKER kosedyr! Favoritten er en liten hund med pip i, ellers så har hun fått arvet en av Oliver og så fikk hun en fra butikken i går. Ja og så klær fra Oliver da. Brukt den ene sokken sm knuteleke. De andre benene jeg kjøpte er liksom ikke så viktige:P Ja, og så ligger det en rosa strikket greie som jeg strikker. Den ser ikke like fin ut lenger men det er helt som det skal være.

Vi var heldig som fant en Vibeke med fantastisk fine hunder og god peiling,  som hadde en tispe til overs. Og så verdens fineste og da. Rart hvor fort det går før disse småttisene betyr ALT for en og hvor godt det kjennes når det er nettopp meg eller en av de andre to gutta hun blir mest glad for å se. Hun skulle aller helst sett at vi var sammen alle sammen innenfor en rekkevidde på et par-tre meter, men har slått seg til ro med at sånn er det.

Vi føler oss heldig og koser oss maks. Sjarmerende liten frøken som fort havner i sentrum om hun er ute blandt andre. Jeg smuglet henne med meg inn på dyrebutikken (som ligger på et kjøpesenter) her om dagen. Kom ut derfra med et par nye småting og en hel overdose kos. Var nesten så vi ikke fikk henne med oss:)

Så jada. Kunne sikkert skrevet i evigheter. Mykeste og fineste og flinkeste etter mye lek sammen med Oliver og nabojente og en tur ut:

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC


Beskyttet: Blinde for egne barn/ta ansvar

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor: