Nå skal jeg skrive litt sånn som jeg hater at andre gjør

Syting og klaging om både det ene og det andre når det gjelder ens egne barn misliker jeg. Nesten sånn at jeg hater det. Har man fått barn, så får man ta de utfordringene som kommer syns jeg.

Det som ikke alltid er like lett, er å ikke bekymre seg for småting. Det hostes og hostes inne fra soverommet til Oliver nå, og det er nok helt sikkert slim som har startet å løsne. Men så syns jeg han bare bil.r verre og verre og mer og mer surklete i lungene. Og så angrer jeg litt i sånne situasjoner på at vi ikke har kjøpt pustealarm for lenge siden. En ting er å være hysterisk, en annen ting er at det kunne ha lettet litt når han var syk og blir så tett som han er nå.

Vi har snakket en god stund om snorkingen Oliver driver med av og til. Må jo være noe polypper eller mandler eller sånt noe. Og så har vi visst det at uansett så opereres det ikke før treårsalder på noen av delene. Og så har han ikke vært så veldig mye syk det siste halvåret, men når han FØRST HAR BLITT SYK så har han blitt ordentlig syk også, med crp på høyt nok og øreverk og halsvondter og alt som er. Er vel tre ganger han har hatt det nå siste halvåret. Vi har egentlig vært på det nivået at kroppen må jo få lov til å jobbe med sykdommer også – selvfølgelig! Kan ikke dytte i paracet/ibux ved hver minste lille antydning til feber. Han har fått, men man ser det jo også an. Men nå er det begynt å bli nok, for nå har han hatt tre penicillinkurer på under to måneder. To sist gang og holder på med en nå. Det er ikke en plage at han er syk, for han holder seg mer i ro og er mye mer kosete. Men det er mer vondt å se og høre at han ikke er frisk. Og tilbake til den snorkingen hans så er det ikke noe morsomt å høre han puste på kvelden, vet ikke om jeg kan kalle det pustestopp, men er ikke langt unna.

Jeg gleder meg til å dra til legen på fredag og forhåpentligvis vil han være enig i at det kan være lurt med henvisning til Øre-Nese-Hals. En ting er at jeg håper jo det «er noe» der (store mandler, polypper), en annen ting er at jeg aller helst skulle sett at han slapp gjennom en sånn opersjon. Så kan håpe det er noe der og ikke er noe. Det er uansett ikke noe vi tar så veldig lett på. Rutineoperasjon og blabla, men likevel. Skummelt.

La oss nå bare håpe at det bare er det velkjente «sykdomsårene» de første årene i barnehage. Selv om jeg har mine tvil:)


Legg igjen en kommentar