Mat, jul og opphold

Det har blitt veldig opphold i skrivingen her i det siste. Sikkert flere grunner til det, flere enn jeg vet selv. Men en av de er at det har vært mye sykdom. Vi startet det nye året med omgangssyke, og deretter fulgte både influensa og nå en ny forkjølelse som er seig. Men alt går seg til og vi satser på at våren gjør underverker!

Man lærer alltid noe nytt. Jeg har siden sist lært meg å være enda mer tålmodig enn jeg allerede er, for jeg tror selv at jeg er tålmodig. Jeg kan si ting som jeg angrer litt på i ettertid, men jeg er allfor lite flink til det. Jeg har som et fremtidig mål å lære å si fra på en ordentlig måte. Jeg holder inne ting til det sprekker og da plumper det bare teit ut av og til. Jeg må lære meg å bli bedre på å si fra om ting sånn at andre skjønner at det finnes flere måter å gjøre det på enn ens egen. Jeg har lært at jeg ikke alltid må vike for at andre skal få sine behoc og sin vilje oppfylt, ikke la emg tråkke på og at andre syns det er bedre å si hva de mener ved siden av oss og ikke til oss. Jeg må rett og slett ikke la meg pille på nesa og bli tøffere, det er mine nyttårsforsett. Ikke det at de forrige har holdt, men det er lov å håpe?:D

Oliver er fortsatt den lille solstrålen vår som vokser til. Han er en utrolig liten gutt som takler det aller meste veldig bra. Han er en gutt med et utrolig pågangsmot og vilje – på en positiv måte. Han er en man ikke bruker lang tid på å bli glad i og kan sjarmere en stein om han ønsker.

Jeg kan skrive om dette her i uendeligheter og ikke bli lei. Det er vanskelig å sette ord på det, så stort er det! Jeg vet ikke hvorfor jeg har vært så heldig eller om jeg i det hele tatt fortjener å ha to så gode gutter som min lille familie. Jeg elsker Espen for alt det han gjør og alt han er og over alt. Jeg elsker den lille og fantastiske sønnen min for den han er. Jeg har så inderlig lyst til å være den beste det beste mammaen for Oliver som han kan få. Jeg ønsker så inderlig mye at han skal ha det bra og at han når han er voksen kan si at han har hatt en fin barndom. Jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for han, bortsett fra det vi gjør i dag. Vi kan gjøre han trygg på seg selv, sikker på seg selv. Gi han den forståelsen og kjærligheten han trenger og får lære hva livet er. Gi han en bekreftelse han kan bygge videre på. Jeg har lyst til å raide lekebutikker og gi han ALT han har lyst på, men så har jeg tro på at han blir bare FOR bortskjemt om han får alt og da:) Nei, jeg vet ikke jeg. Men av og til, eller ganske ofte, blir jeg overveldet over all den godheten og tryggheten både Espen og Oliver gir meg og utstråler.

Jeg har prøvd meg på å skrive og legge ut bilder flere ganger, men det har liksom bare ikke blitt. Men prøver meg igjen nå:

Stable i høyden det en ikke får plass til i bredden sies det...

Nissehjelpere må også få ventegave. Oliver var kjempeheldig som fikk en morgenventegave av tante og onkel og en ventegave av oss:D

Nissehjelpern sitter på fanget til en sovende tante og ser på tv:D

Oliver fikk bilbane til jul av tante Rød og onkel Blætte. GJETT hvem som pakker den pent inn hver gang den blir brukt og som var fornøyd....?

Tanta og Oliver, han skulle ikke pakke opp med oss nei! Bare tante som var god nok<3

Oliver og Besten ser på bildealbum Besten fikk av Oliver til jul<3

"Uuuuh... har jeg gjort noe galt jeg da?"

Ann Kristin og Oliver står for maten:)

Fra hyttetur og nyttårsfeiring på Norefjell. Flott hytte!:

Smil! Nærbilde:)

Smiiiil!

Verdens beste guttaboys<3

Oliver er kommet inn i rett familie. Blir hypnotisert av ild og levende lys<3


Legg igjen en kommentar