Trass og tran

«Noen» ville ikke legge seg i kveld. Kampen tilspisset seg på kjøkkenet. Det tok tre kvarter å få i seg tran. Blant mange unnskyldninger ble krokodillen (kosedyr), kaste (papir i søpla), bade, ned (fra stolen), opp (i stolen), yoghurt og melk (stod på bordet og ventet) tappert forsøkt. Alt var galt. Vil ikke. Nei!

Når tranen endelig var svelget unna, kunne melken bare gå med seg. Men mens den ble helt ut i vasken ombestemte han seg. For sent.

Oliver ble ikke pusset tenner på i kveld. Derimot ble en skrikende, kravlende slimål som lignet mistenkelig på nevnte unge.

Heldigvis roet han seg når han kom i senga. Så skiltes vi alle som venner.

Modige krokodilletårer

Her skal INGENTING inn! Lukket. Låst. Fullt.

Svett i håret og varm i kinnene.


  1. Kontrasten var stor fra i går til i dag. For i dag gikk hele kveldsstellet på under ti minutter…

  2. Det er tøft når det står på, men man kan ikke gi seg! Godt jobba, pappa!

    • Og mamma. Takk, det holdt hardt 😐

      • OG mamma. Godt dere var to, spekulerte litt på hvordan dere klarte det der + ta bilder 😉

        • Vi pleier å være tilstede begge to på kjøkkenet under kvelds og tran. Det skal sies at det var jeg som ble sittende med den ene skjeen med tran i tre kvarter:P Jeg trodde liksom jeg skulle klare å overtale han til å ta den tranen når han først var kommet opp i stolen, men det tok sin tid::D Kvelden før og før der igjen og alle andre dager, så har han tatt den fint. Så var ikke noe han ikke likte liksom:)

          Kan ikke gi seg når man først har sagt en tnig og har sittet der en halvtime. Da er det liksom bortkasta og mer enn det.

Legg igjen en kommentar